Flere tomler til milenniumerne | The Waterfront Ideas | Deloitte | Munchmuseet
 

Flere tomler til milenniumerne

Milleniumgenerasjonen har ikke tid til å gå i tog, men vi har trolig mer veloverveide standpunkt enn våre foreldre.

Av Hanne Brønmo, Millennial og nyansatt i Deloitte

Da jeg gikk på videregående, var jeg en av svært få som ikke tok lappen. Som politisk aktiv prioriterte jeg debattskolering foran glattkjøring. På seminarene fikk vi opplæring i å demonstrere. Vi lå på gulvet på et lite kontor og malte bannere og gikk i tog, det var en obligatorisk del av den politiske skoleringen. Jeg hadde ikke engang med meg bærbar pc til møtene, selv om jeg hadde rukket å opprette profil på nyoppstartede Facebook.

Jeg vet ikke hva ungdomspartiene lærer bort i dag, men jeg vil ikke bli overrasket over om internett har fått en større plass på agendaen. Selv om dagens noen-og-tjueåringer vokste opp med internett, kostet det penger per tellerskritt og man okkuperte telefonlinjen. Det kan minne om forhistoriske tider, men er under ti år siden.

Vi er en opplyst generasjon uten det store, samlende prosjektet. Ser man på listen over saker som engasjerer mest i sosiale medier så langt i 2015, er det innlegg om retten til å gå i bikini som troner øverst. Flere av sakene som har engasjert mest er rene debattinnlegg. Det har ikke gått av moten å dele synspunkter, selv om man ikke blir like rød i kinnene av å dele artikler som å bære faner utenfor Stortinget.

Sosiale medier har også gitt de som mestrer dem en mye større definisjonsmakt. Mange av de unge, meningsbærende stemmene blir fanget opp via sosiale medier. I DNs serie «30 talenter under 30» svarer de fleste at sosiale medier er en viktig nyhetskilde, i tillegg til å være en markedsføringskanal. Redaksjonene ser verdien av de unge leserne og gir spalteplass hvor det tidligere var mye vanskeligere å komme på trykk. Alle vil ikke være enige i at bloggere som Sophie Elise er gode forbilder, men hun bruker likefullt sin definisjonsmakt til å vise motstand mot pels og oppfordrer til boikott av produkter som inneholder palmeolje. Med 50.000 unge lesere hver eneste dag er det kanskje vel så effektfullt som en ulovlig aksjon?

Old-school virkemidlene lever fortsatt i beste velgående. Natur og Ungdom har ikke sluttet med sivile ulydighetsaksjoner, selv om det er fire år siden de gjennomførte den forrige. De bruker aksjoner og demonstrasjoner som et av mange virkemidler for å bli lyttet til, senest i kampen mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden. I juli alene har de fått 46 oppslag i nasjonale, lokale og regionale medier om sitt arbeid. Styremedlem Syvert Tuntland Kråkenes i NU avviser at organisasjonen kommer til å avvikle arbeidet med aksjoner i fremtiden. For dem er det fortsatt et viktig virkemiddel i nasjonalt og lokalt arbeid.

Mange ble provosert da sosiolog Gunnar Aakvag i forbindelse med forrige stortingsvalg satte merkelappen «Generasjon lydig» på oss i et innlegg i Aftenposten. Han begrunnet vår mangel på opprør med manglende intellektuell nytenkning. Jeg tror kanskje heller bevisstheten rundt hvor store snøskred selv små meningsytringer i sosiale kanaler kan opprette, gjør at mange av oss tenker oss om før vi velger å trykke på publiseringsknappen. I min vennekrets finnes både dem som går med røde strømpebukser på 8.mars og dem som ler av demonstrasjonstogene. Det betyr ikke at opprørstrangen er borte, den er bare nedprioritert mellom mastersyken, deltidsjobben og boligjakten.

Jeg har fortsatt ikke lappen. Likevel er jeg glad for at jeg jeg gikk i tog i stedet for å legge filter på ungdomstiden.