Der det ikke er opprør finnes det engasjement! | The Waterfront Ideas | Deloitte | Munchmuseet
 

Der det ikke er opprør finnes det engasjement!

Jeg er entusiastisk på vegne av dagens generasjon, milleniumerne*. I Deloitte ansetter vi ca. 150 av dem hvert år og jeg opplever dem som ansvarsbevisste, med engasjement for viktige samfunnsspørsmål, være seg klima og miljø, eller sosiale utfordringer og ulikheter. Milleniumerne utgjør 20 prosent av befolkningen og kan ha en stor påvirkning på vårt samfunn. Hvis de vil.

Av Aase Aamdal Lundgaard, Deloitte

Som 68’ er, feminist eller miljøaktivist var ungdomsopprøret speilet i et sosialt engasjement som bidro til noen viktige samfunnsendringer; kvinners rettigheter og inntog i arbeidslivet, universitetenes reformer eller for eksempel forurensningsloven.

For generasjonene født før 1980 er det mange som liker å hevde at nettopp «sin» generasjon flyttet samfunnet. Det er ofte de samme som etterlyser dagens ungdomsopprør. Er milleniumerne en ny generasjon uten protesttid, mot samfunn og foreldrene?

Forskning viser at unge har svært høye forventinger til seg selv, arbeidslivet og samfunnet. Dagens unge presterer bedre på skolen, drikker mindre, trener mer og er mer lovlydige enn tidlige generasjoner. Båndene mellom generasjonene har blitt tettere.

Skal vi da forvente av norsk ungdom at de skal ha et ungdomsopprør? Trenger hver generasjon en felles sak som definerer dem? Og hva er i så fall milleniumernes sak?

Dagens samfunn er komplekst og store globale problemstillinger løses ikke av å rope enkle slagord på barrikadene.

Jeg etterlyser ikke millennium-generasjonens ungdomsopprør, men jeg håper de skjønner verdien av å ha et samfunnsengasjement. At de virkelig ønsker å være med på å påvirke og videreutvikle samfunnet de selv skal styre en dag. Et engasjement som strekker seg utover å trykke «like» eller endre profilbilde for å synliggjøre sitt standpunkt. Samtidig viser mulighetene sosiale medier gir at èn enkelt persons facebook engasjement kan bli et rosetog for hele folket og en twittermelding kan utløse støtte til krig og konflikter vi ellers har begrenset kunnskap om.

Det er sant, milleniums-generasjonen virker ikke like opprørske som tidligere ungdomsgenerasjoner, men kanskje har de valgt mer virkningsfulle måter å påvirke på? Og kanskje er de mer opptatt av globale utfordringer enn tidligere ungdomsgenerasjoner, som klima og miljø, sosiale ulikheter, fattigdomsproblematikk og skole og utdanning for alle barn og ungdom i verden?

Jeg møtte nylig ferske bachelor- og masterstudenter på NHH. I deres hastige ferd mot lesesalene oppfordret jeg dem til å sette seg mål i livet, engasjere seg og ta et ansvar for samfunnet rundt seg.  Og ikke minst tenke gjennom hva de ønsker å påvirke i samfunnet, og la det være ledetråd for de valgene de skal ta fremover.

Så lenger det finnes engasjement i dagens unge så etterlyser jeg ikke opprør!

Velkommen til debatt om «ungdomsopprøret som forsvant?» på Munchmuseet 13 august kl. 1500.

*Millenium- generasjonen er generasjonen født etter 1980 og som har vokst opp i et samfunn der digital teknologi er en naturlig del av deres dagligliv.